I forrige uke ble det gjort kjent for folk flest at Erling Lenvik fortsetter i politikken. Ordførerveteranen synes å være godt likt i Midtre Gauldal. Han er en «likanes» kar, men samtidig er han innflytter til kommunen, og kan ikke beskyldes for å være én grends forkjemper. Lenvik framstår som hele kommunens ordfører, og det er nok viktig i en så sammensatt kommune som Midtre Gauldal er.
Siden kommunesammenslåingen i 1964 har det vært sju forskjellige ordførere i Midtre Gauldal. Ingen har sittet i ordførerstolen så lenge som Lenvik. Frostingen er i ferd med å fullføre sin tredje periode, og sier seg nå villig til å fortsette dersom partiet og folket vil det. Før dette var Lenvik også varaordfører i fire år, og allerede ved kommunevalget i 2003 fikk han desidert flest slengere og personstemmer. Dette har gjentatt seg ved de to siste valgene.
Lenvik har opplevd tøffe tider i lokalpolitikken. Mange tunge og vanskelige avgjørelser er tatt i den perioden han har vært ordfører. I så måte er det å være ordfører en belastende jobb. Selv om flere står bak vedtakene, er det ordføreren som gjerne blir skyteskive for dem som er uenige.
I fjor var Lenvik sykmeldt et halvt års tid, blant annet som følge av den arbeidsbelastningen ordførerjobben fører med seg. Jeg må nok innrømme at jeg var blant dem som trodde at Lenvik kanskje kom til å takke for seg etter inneværende periode. Nyheten om at han fortsetter i politikken er svært gledelig, ikke minst for Midtre Gauldal. Lenvik er en erfaren politiker som har mye å tilføre den politiske hverdagen i kommunen, uansett om han er ordfører eller sitter i opposisjon.